- Det er ikke lenge siden.

Det er ikke lenge siden jeg trengte plaster på skrubbsåret på knærne etter å ha falt av sparkesykkelen, nå er plasteret tårer av sorg. Det er ikke lenge siden jeg satte inn min nye Spice Girls cd i diskmanen og rocket rundt i stuen som om verden var et sted omringet regnbuer og enhjørninger, nå er cden nettets virus strømmende i Iphonen. Det er ikke lenge siden det største valget og spørsmålet var hvilken strømpebukse jeg ville ha under kjolen var, nå er det hva vil jeg bli når jeg blir stor eller hvor mange barn vil du ha?

Om noen måneder er jeg 18. Jeg skal inn i de «voksnes» verden. Jeg er konfirmert, enda en «velkommen inn i de voksnes verden», da var jeg 15. Ikke klar til å bli voksen. Jeg skal om ikke så lenge stå på egne ben. Jeg skal klare meg selv. Pappa er min helt, mamma er min engel. Om noen år skal jeg skal være avhengig av min egen lønn, min jobb, min utdanning, mitt hus, min skapte familie- om jeg er heldig. Tankene mine tyder til at jeg vil bli stor jeg og, men er jeg klar for det? Jeg vil leve jeg og. Pappa sier alltid «husk at disse årene er de beste og du får de aldri igjen.» Jeg kjenner at et teppe av snø kaster seg over meg og gjør meg kald, jeg får frysninger. Jeg er klar?

Det er ikke lenge siden jeg pakket ned dukkene mine, nå pakker jeg ned ting som skal inn i leiligheten min om noen år. Det er ikke lenge siden jeg bygget legoklosser, nå bygger jeg fremtiden min. Det er ikke lenge siden min største forelskelsen var en idoldeltager, nå er det en jeg aldri kan få. Det er ikke lenge siden den største drømmen var å kunne fly, nå er det å overleve. Det er ikke lenge siden jeg spilte Gameboy, nå spiller jeg ingenting.

Jeg drømmer dagen lang. Jeg står opp og målet er å overleve dagen. Jeg går til bussen stressende med drømmen i hånden. Jeg ser ut av vinduet, jeg ser ikke verden. Jeg ser barn løpe til skolen i boblebuksen, jeg ser smil og tårer, jeg ser mennesker som skal på jobb, jeg ser blomster i drømmehagen til mannen som mistet kona. Jeg ser folk fra hele verden. Bare en liten busstur er en inspirasjon. Jeg vil ikke miste drømmene mine. Jeg vil drømme større. Jeg vil bli noe. Jeg vil være noe. Jeg er meg. Eller hvem er jeg?

Jeg er selvstendig. Jeg klarer meg selv. Nei. Jeg trenger mamma sin hånd holde min hånd og si at alt ordner seg. Jeg vil ha pappa ved pulten kjefte på meg når jeg ikke forstår matte stykkene han gir meg. Jeg vil ha søsteren min stjele klærne mine uten at jeg vet det. Jeg vil ha familien min ringe og gratulere meg etter en forestilling eller kamp. Jeg vil ha mamma og pappa i sofaen ved siden av meg en lørdagskveld da jeg er alene. Jeg vil ha søsteren min trenge min hjelp.

Det er ikke lenge siden jeg skrek ut alt jeg følte uansett vondt eller godt, nå holder jeg alt inne. Det er ikke lenge siden tårene grunnet at venninnen dro til bestemor i hele helgen og jeg ble sittende alene i treet, nå er tårene at man forsiktig mister de rundt deg eller mister mobilen sin. Det er ikke lenge siden vi giftet oss hver dag og byttet kjærester, nå er det for meg en umulig tanke. Det er ikke lenge siden jeg sa til meg selv du er vakker, nå ser jeg meg ikke i speilet. Det er ikke lenge siden perfekt betydde å være med i snøen og komme inn med snørr rundt munnen og håret nyklipt bollesveis, nå må man ha perfekt kropp og ansikt, det skjer aldri på meg. Vil ikke tenke på det engang, for alt er så lenge siden.

Skrevet av Mia Canic.

- 2012; No regrets

Helt utrolig at 2012 er her! Jeg har en god følelse over det nye året. Selv om året startet med at tanten min døde av kreft, noe som var veldig veldig trist, og dagene er preget av tårer og stillhet, vet jeg at hun vill vårt beste- hun er dypt savnet. I år blir jeg atten, skal få lappen, jeg skal på mange ferier, oppleve masse nytt, gjøre det enda bedre på skolen(er faktisk motivert i forhold til ifjor), forsette med alle aktiviteter og deltagelser, lese fler bøker, få enda mer inpirasjon, være masse med venner, være masse med familien og bare ha det bra- nyte hver dag som går. Jeg gleder meg!

Love from Mia

- I’m back.

Som du kanskje ser er jeg tilbake på bloggfronten!  Jeg kommer til å starte sakte og øke med fler innlegg etterhvert. Jeg håper på å skrive et par innlegg i uken om forskjellige ting. Jeg er veldig ofte opptatt, noe som gjør at jeg får lite tid til feks. blogg. Men jeg skal gjøre mitt beste!

- Mia Canic

- Spring 2011

Mia Canic

- Husk at alle bildene er mine og tatt av meg! Kopiering eller bruk av mine bilder er forbudt, men hvis du skal bruke noen, spør om tillatelse eller legg inn kildene til bildene der du bruker de.  Det som ikke er mitt legger jeg inn kildene til!